På Verdens Ende sitter en jente i stillhet og skuer utover havet, innhyllet i solnedgangens varme lys. Himmelen brenner i nyanser av oransje, gul, blå og lilla, et siste fargesprak før natten tar over. Ingen land, ingen båter, ingen forstyrrelser – bare horisonten som strekker seg uendelig foran henne, der dagen sakte svinner bort.

Luften er mild, men kveldens kjølighet nærmer seg, bærende på nattens ro. Bølgene hvisker forsiktig mot svaberget, og omgivelsene hviler i en fredelig stillhet. I dette øyeblikket føles verden grenseløs, og tiden står stille – en siste pust av dagen før mørket senker seg over havet.